En liten stopp føre turen går videre, jeg benyttet sjansen til å sitte litt i sola.
Når vi kom tilbake var det klart for city tour, det var iallefall det de kalte det. Men den besto kun av besøk av dette tempelt og lunch. Så enten så er denne byen veldig liten, eller så gadd de rett og slett ikke å kjøre rundt med oss. Og jeg tipper det siste, for vi valgte å reise litt rundt selv etterpå, og vi fant jo ting å se vi... Så utrolig dårlig reiseselskap vi reiste med...
Men over til dette tempelet da. Det heter Puu Gih Jih Chinese Temple og ligger på en åskam med fantastisk utsikt over Sandakan-bukta. Tempelet ble reist i 1987 etter en innsamling som innbrakte nesten 20 millioner kroner. Navnene på de lokale donorene er skrevet på veggen ved inngangen.
Henrik ble litt lei av at jeg hele tiden prøvde å posere for kameraet, så da hoppet jeg likesågodt litt. Håper han ble glad for det?!? He He... Ble helt klart noe annet enn alle andre bildene iallefall... Og en stor takk til Jeanette Sikkeland for den fine jumpsuiten :-) Den passet perfekt og var veldig behagelig å gå i...
Som sagt etter lunch så ble vi overlatt til oss selv, så vi fant en taxi som tok oss til krokodillefarmen. Crocodile Farm har bortimot et par tusen individer i alle størrelser. En del av dem er ville krokodiller fra Kinabantangan-elven. Skinnet blir solgt til eksport, og krokodillekjøttet selges til innbyggerene og restaurantene i området.
Her ble krokodillene matet og det ble full krig. Mange av de mistet tenner og de begynte å blø fra flere steder på kroppen.
Måtte jo nesten ta bildet av det som stod om den krokodillen det er bilde av rett over dette jeg skriver nå. Der står det faktisk at den har spist minst 4 mennesker ute i det fri, derfor måtte de fange den og ha den her på farmen. Godt de ikke lot oss bade i elven tidligere på dagen da, brått så hadde man blitt spist av en krokodille liksom...
Mange dyr som vi kunne mate, og de fleste var kjempe snille.
Henrik var til og med kjendis. Det kom flere som ville ta bilde sammen med ham, og ikke vet vi hvorfor. Så når de tok bilde, så måtte jo jeg ta bilde også :-) He He...
Sandakan Memorial Park. Taxisjåføren ville så gjerne at vi skulle se denne parken, så han stoppet og gav oss 30 minutter her uten å ta ekstra betalt for dette. Litt om historien rundt dette:
Den 2. verdenskrig har også preget Sandakan. Japanerne hadde en stor fangeleir i området, hovedsakelig med australske fanger. Da de allierte rykket nærmere, forsto japanerne at de verken hadde forsyninger eller mannskap til å vokte fangene. De besluttet å sende dem på vandring til byen Ranau, en jungelstrekning på 250 km. De sendte flere puljer til Ranau, hvor fangene ble satt til å transportere ris. Denne transporten gikk til fots, med 20 kilos sekker på ryggen. Mangel på mat og hygiene medførte at alle døde. Av de 2400 fangene var det i slutten av juli 1945 kun 6 gjenlevende, de hadde lyktes i å flykte. Senere har disse hendelsene fått navnet dødsmarsjene.
Så vi gikk rundt og tittet og leste på plakter og ante fred og ingen fare da vi brått ser en slange midt på gåstien vår. Lang var den også, over 1 meter... Jeg som hater slanger bare stivnet til, mens Henrik som elsker det, tok kameraet og fulgte etter. Vet ikke åssen slange det er, men den forsvant iallefall bort, og vi så den ikke igjen.
Så tilslutt flyturen tilbake til Kota Kinabalu. Denne gangen med dette lille propellflyet til Malaysia Airlines.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar