En tur inn til byen...

Ny dag og nye muligheter, og i dag skulle turen gå inn til Paris sentrum! Kan jo ikke ha vært i Paris uten å ha tatt bilde ved Eiffeltårnet :-)

Heldigvis ikke like varmt i år som i fjor, men jeg kunne faktisk ønske det var litt varmere. Olabukse på ferie er likesom ikke det jeg ønsker meg, men orker ikke å fryse heller. Så etter den daglige frokosten og Ovidia som har fått lekt litt var vi klare. Bestilte en taxi gjennom hotellet, slik at vi visste prisen på forhånd og slapp det løpende takstameteret.

Og første stopp ble Eiffeltårnet. Og da må det tas en obligatorisk selfie!

Eiffeltårnet er med sin høyde på 324 meter (med antennene) det mest kjente landemerket i Paris, og er internasjonalt kjent som et symbol for Frankrike. 

Tårnet ble innviet 31. mars 1889, men allmennheten fikk ikke tilgang før 6. mai samme år.

Eiffeltårnet er oppkalt etter sin konstruktør, ingeniøren Alexandre Gustave Eiffel. Tårnet befinner seg i 7. arrondissement og er en kjent attraksjon for turisme, med over 5,5 millioner besøkende hvert år.

Vi valgte i år å starte nede på andre siden av Eiffeltårnet enn hva vi gjorde i fjor, da vi hadde lyst på noen fine bilder med grønn plen, men der hadde de sperret av med stygge gjerder :-( Stod noe om at de slet med rotter, utifra det vi kunne tolke i alle fall. Så bildene ble ikke som håpet, derfor ble det noen få bilder her og så bestemte vi oss for å gå opp til Trocadero å heller ta noen bilde der.

Litt lengre på avstand, men da slapp vi de stygge gjerdene.

Etter at Ovidia hadde kjørt karusell flere ganger med forskjellige sitteplasser og Eva og jeg hadde fått tatt de bildene vi ville ha, så tok vi en taxi til Triumfbuen. Den ligger jo ved Champs-Élysées, hvor vi også hadde tenkt til å spise litt lunsj og ikke minst kanskje handle litt.

Triumfbuen, egentlig Arc de triomphe de l'Étoile, (norsk: «Stjernens triumfbue») er et monument på Place Charles de Gaulle i Paris, i Champs-Élysées' vestlige ende. Plassen het tidligere Place de l'Étoile (norsk: «Stjerneplassen») etter dens sirkelrunde form med tolv avenyer radielt i hver sin retning.

Triumfbuen ble påbegynt i 1806 under Napoleon som et monument over ham selv og den franske arméen, men ble ikke fullført før under Louis-Philippe i 1836. Innvendig har buen inngravert navnene på franske generaler og slagsteder. Utvendig domineres dekoren av relieffet La Marseillaise av François Rude. Den ukjente soldats grav ligger under Triumfbuen. Bygningen er 50 meter høy.

Og lunsjen i dag ble veldig enkel, nemlig McDonald´s :-) Rask mat, billig og noe alle liker. Do køen derimot var laaaaaaaang. Skulle tro at den var forbeholdt spisende gjester, men tipper 85% av damene som stod i køen ikke spiste der. De hadde til og med innført betaling (veldig liten, typ 10 cent eller noe) for ikke spisende, og kunder som viste kvittering for maten fikk gå gratis. Men det hjalp jo ikke når vi stod i samme kø, ble jo brått nesten 20 min venting for å komme seg på do :-/

Etter maten var inntatt fortsatte vi nedover Champs-Élysées og fant en Zara butikk. Og da ble det litt shopping da, for de har jo så mye fint. Orket ikke å lete gjennom de rotete salgs stativene, men fant noe annet fint. Fant også noe jeg hadde lyst på, men de hadde ikke størrelsen min :-(

Avenue des Champs-Élysées er en aveny i Paris. Med alle kinoer, kaféer og luksuriøse spesialbutikker er Champs-Élysées blitt en av verdens mest berømte gater. Mange store motehusene har butikker på eller nær Champs-Élysées. 

Den 3 kilometer lange avenyen går gjennom 8. arrondissement i det nordvestlige Paris, fra Place de la Concorde i øst til Place Charles de Gaulle (tidligere Place de l'Étoile) i vest. Nedre del er omgitt av et parkbelte på begge sider (Marigny-parken); her ligger også Marigny-teatret, Grand Palais og Petit Palais. Øvre del kranses av en rekke forretningsarkader («galeries»), kinoer, teatre (Lido, Champs-Élysées-teatret) og berømte restauranter og kafeer (Fouquet's, Ladurée)

Og flaks for meg så var det jo en Zara butikk til rett nede i gata, kanskje bare 20 meter eller noe. Og der hadde de den jeg ville ha i min størrelse, så da ble det en tur innom prøverommet for å dobbeltsjekke at den passet og mer shopping på meg :-)

En liten selfie i prøverommet ble det også!

Eva ville innom Channel for å kjøpe seg en tidlig bursdagsgave, så da endte jeg og Ovidia opp på utsiden for å passe på vogn, samt teste ut den nye såpeboble "maskinen" hennes. Det fikk tiden til å gå, samt at jeg fikk tatt noen artige bilder.

Så var det å finne en ny taxi, heldigvis var det taxi stopp rett bortenfor, og komme oss videre. Nå skulle vi til et sted jeg ikke hadde vært siden Linda og jeg var der i 2009.

Og der var det trange gater og brostein overalt. Og som dere kanskje har lest på skiltet under allerede, så var vi på vei til Sacré-Coeur som ligger i området Montmartre. Montmartre er en bydel i den nordlige delen av Paris, i 18. arrondissement. Montmartre er området rundt høyden Montmartre, som med sine 130 meter er den høyeste i Paris.

Med koselige cafeer på fortauene og fint pyntet med blomster og malerier, er det koselig bare å gå der å titte. Men det er veldig brått flere steder og humpete å gå på brosteinen, dog har det sin sjarm.

Denne fant vi malet på en vegg rett ved kirken.

Sacré-Coeur er en stor basilika som ligger på Montmartre i Paris tegnet av arkitekten Paul Abadie og er i romersk-bysantinsk stil. Basilikaen er forholdsvis ny, den stod ferdig i 1914, men ble ikke innviet før i 1919, da første verdenskrig var slutt. Sacré Coeur betyr «(Jesu) hellige hjerte». 

Fra plassen foran Sacré Coeur er det utsikt over hele Paris.

Som dere kan se på bildene så var det ekstremt mange mennesker her. Lørdag kveld, og folk bare satt å så ut til å nyte utsikten og slappet av. De tok rett og slett livet helt med ro. Så det var ikke så lett å få tatt noe bra bilder der siden det var folk over alt. Tok oss dessverre ikke tid til å stå i kø for å gå inn i kirken, det får bli en annen gang, kanskje allerede neste år?!?

Vi tenkte egentlig vi skulle gå ned til Mulin Rough, men siden det var bratt og humpete, og gps´en viste nesten 20 min å gå, så var vi så heldige å fant dette søte toget. Det kjørte tydeligvis akkurat strekningen vi skulle gå, nemlig herifra og ned til Mulin Rough og opp igjen. Jeg spurte mannen hvor mye det kostet og det kostet bare 4 € for voksen og 3 € for barn, helt topp, så vi hoppet om bord. Hørte seinere at han sa 6 € til de andre som spurte, så vi fikk nok "special price" :-)

Vi trodde jo at det skulle gå raskeste vei ned, men neida, dette var en seightseeing buss, så den kjørte store omveier samt at det var en stemme som fortalte litt historie. Egentlig helt greit, for da fikk vi se mye annet som vi ikke hadde sett før og hørt litt mer om stedet.

Og når sex shoppene begynte å dukke opp, ja da skjønte vi at vi nærmet oss...

Og så var vi fremme, siden vi hadde med Ovidia var det ikke snakk om å se noe show, men bare ta noen bilder på utsiden.

Moulin Rouge (fransk uttale:[mu.lɛ̃ ʁuʒ], fransk for "Red Mill") er en cabaret i Paris.

Det opprinnelige huset, som brant ned i 1915, ble co-grunnlagt i 1889 av Charles Zidler og Joseph Oller, som også eide Paris Olympia. Nær Montmartre i Paris distriktet Pigalle på Boulevard de Clichy i 18nde arrondissement, er det merket med røde vindmøllen på taket. Den nærmeste tunnelbanestasjonen er Blanche.

Moulin Rouge er best kjent som åndelig fødestedet til den moderne formen kan-kan dansen. Opprinnelig introdusert som en forførende dans av kurtisaner som opererte fra webområdet, kan-kan dansen revue utviklet seg til en form for underholdning for seg selv og førte til innføringen av kabareter i Europa. I dag er Moulin Rouge en turistattraksjon, tilbyr musikalske dans underholdning for besøkende fra hele verden. Klubbens innredning inneholder fremdeles mye av romantikken av fin de siècle Frankrike.

Siden Paris er full av enveis kjørte gater så falt valget på å gå ned til Hard Rock Cafe som vi skulle spise på før vi reiste til hotellet. Gps´en sa 1 km å gå, noe som ville ta kortere tid enn å ta taxi som måtte kjøre over 3 km om vi skulle ta den. Så da fikk vi litt trim også! Men vi måtte legge inn et is-stopp på veien.

Lørdag og Hard Rock Cafe er tydeligvis ikke en god kombo.... Inne ville de ha at det var 40 minutter ventetid for å få bord, og klokken var allerede åtte på kvelden noe som passet oss dårlig. Heldigvis kunne vi få bord ute med en gang om vi ønsket det. Så da ble det middag på gaten i Paris, ikke den cafeen vi hadde ønsket oss på dagtid og bare sitte å nyte livet, men men... Funket dette også, for vi ville så gjerne ha denne maten.

En drikke med glass til samlingen er også obligatorisk. Denne gangen ble det denne typen glass, siden jeg har både Hurricane og shotglasset fra Paris allerede. Og ja, spiste her i 2009!

Og som alltid når jeg er på Hard Rock Cafe og skal spise middag, så ble det Famous Fajitas. Og den smakte like godt som alltid og vi fikk mye mat og kose oss med. Bestilte taxi fra hotellet til 2130 og den dukket opp i tide. Godt med den type service egentlig.

Vel hjemme på hotellet var det bare å komme seg raskt i seng, siden klokken hadde blitt nesten 23 og vi skulle opp tidlig i morgen også. Da er planen først en tur på Sea Life siden Ovidia koset seg sånn i akvariumet vi var på i fjor i sentrum. Dette ligger ikke så langt unna hotellet vårt heldigvis, og så litt titting i butikker der, føre vi skulle ta resten av dagen i Disneyland igjen.

God natt...