En tur inn til byen...

Ny dag og nye muligheter, og i dag skulle turen gå inn til Paris sentrum! Kan jo ikke ha vært i Paris uten å ha tatt bilde ved Eiffeltårnet :-)

Heldigvis ikke like varmt i år som i fjor, men jeg kunne faktisk ønske det var litt varmere. Olabukse på ferie er likesom ikke det jeg ønsker meg, men orker ikke å fryse heller. Så etter den daglige frokosten og Ovidia som har fått lekt litt var vi klare. Bestilte en taxi gjennom hotellet, slik at vi visste prisen på forhånd og slapp det løpende takstameteret.

Og første stopp ble Eiffeltårnet. Og da må det tas en obligatorisk selfie!

Eiffeltårnet er med sin høyde på 324 meter (med antennene) det mest kjente landemerket i Paris, og er internasjonalt kjent som et symbol for Frankrike. 

Tårnet ble innviet 31. mars 1889, men allmennheten fikk ikke tilgang før 6. mai samme år.

Eiffeltårnet er oppkalt etter sin konstruktør, ingeniøren Alexandre Gustave Eiffel. Tårnet befinner seg i 7. arrondissement og er en kjent attraksjon for turisme, med over 5,5 millioner besøkende hvert år.

Vi valgte i år å starte nede på andre siden av Eiffeltårnet enn hva vi gjorde i fjor, da vi hadde lyst på noen fine bilder med grønn plen, men der hadde de sperret av med stygge gjerder :-( Stod noe om at de slet med rotter, utifra det vi kunne tolke i alle fall. Så bildene ble ikke som håpet, derfor ble det noen få bilder her og så bestemte vi oss for å gå opp til Trocadero å heller ta noen bilde der.

Litt lengre på avstand, men da slapp vi de stygge gjerdene.

Etter at Ovidia hadde kjørt karusell flere ganger med forskjellige sitteplasser og Eva og jeg hadde fått tatt de bildene vi ville ha, så tok vi en taxi til Triumfbuen. Den ligger jo ved Champs-Élysées, hvor vi også hadde tenkt til å spise litt lunsj og ikke minst kanskje handle litt.

Triumfbuen, egentlig Arc de triomphe de l'Étoile, (norsk: «Stjernens triumfbue») er et monument på Place Charles de Gaulle i Paris, i Champs-Élysées' vestlige ende. Plassen het tidligere Place de l'Étoile (norsk: «Stjerneplassen») etter dens sirkelrunde form med tolv avenyer radielt i hver sin retning.

Triumfbuen ble påbegynt i 1806 under Napoleon som et monument over ham selv og den franske arméen, men ble ikke fullført før under Louis-Philippe i 1836. Innvendig har buen inngravert navnene på franske generaler og slagsteder. Utvendig domineres dekoren av relieffet La Marseillaise av François Rude. Den ukjente soldats grav ligger under Triumfbuen. Bygningen er 50 meter høy.

Og lunsjen i dag ble veldig enkel, nemlig McDonald´s :-) Rask mat, billig og noe alle liker. Do køen derimot var laaaaaaaang. Skulle tro at den var forbeholdt spisende gjester, men tipper 85% av damene som stod i køen ikke spiste der. De hadde til og med innført betaling (veldig liten, typ 10 cent eller noe) for ikke spisende, og kunder som viste kvittering for maten fikk gå gratis. Men det hjalp jo ikke når vi stod i samme kø, ble jo brått nesten 20 min venting for å komme seg på do :-/

Etter maten var inntatt fortsatte vi nedover Champs-Élysées og fant en Zara butikk. Og da ble det litt shopping da, for de har jo så mye fint. Orket ikke å lete gjennom de rotete salgs stativene, men fant noe annet fint. Fant også noe jeg hadde lyst på, men de hadde ikke størrelsen min :-(

Avenue des Champs-Élysées er en aveny i Paris. Med alle kinoer, kaféer og luksuriøse spesialbutikker er Champs-Élysées blitt en av verdens mest berømte gater. Mange store motehusene har butikker på eller nær Champs-Élysées. 

Den 3 kilometer lange avenyen går gjennom 8. arrondissement i det nordvestlige Paris, fra Place de la Concorde i øst til Place Charles de Gaulle (tidligere Place de l'Étoile) i vest. Nedre del er omgitt av et parkbelte på begge sider (Marigny-parken); her ligger også Marigny-teatret, Grand Palais og Petit Palais. Øvre del kranses av en rekke forretningsarkader («galeries»), kinoer, teatre (Lido, Champs-Élysées-teatret) og berømte restauranter og kafeer (Fouquet's, Ladurée)

Og flaks for meg så var det jo en Zara butikk til rett nede i gata, kanskje bare 20 meter eller noe. Og der hadde de den jeg ville ha i min størrelse, så da ble det en tur innom prøverommet for å dobbeltsjekke at den passet og mer shopping på meg :-)

En liten selfie i prøverommet ble det også!

Eva ville innom Channel for å kjøpe seg en tidlig bursdagsgave, så da endte jeg og Ovidia opp på utsiden for å passe på vogn, samt teste ut den nye såpeboble "maskinen" hennes. Det fikk tiden til å gå, samt at jeg fikk tatt noen artige bilder.

Så var det å finne en ny taxi, heldigvis var det taxi stopp rett bortenfor, og komme oss videre. Nå skulle vi til et sted jeg ikke hadde vært siden Linda og jeg var der i 2009.

Og der var det trange gater og brostein overalt. Og som dere kanskje har lest på skiltet under allerede, så var vi på vei til Sacré-Coeur som ligger i området Montmartre. Montmartre er en bydel i den nordlige delen av Paris, i 18. arrondissement. Montmartre er området rundt høyden Montmartre, som med sine 130 meter er den høyeste i Paris.

Med koselige cafeer på fortauene og fint pyntet med blomster og malerier, er det koselig bare å gå der å titte. Men det er veldig brått flere steder og humpete å gå på brosteinen, dog har det sin sjarm.

Denne fant vi malet på en vegg rett ved kirken.

Sacré-Coeur er en stor basilika som ligger på Montmartre i Paris tegnet av arkitekten Paul Abadie og er i romersk-bysantinsk stil. Basilikaen er forholdsvis ny, den stod ferdig i 1914, men ble ikke innviet før i 1919, da første verdenskrig var slutt. Sacré Coeur betyr «(Jesu) hellige hjerte». 

Fra plassen foran Sacré Coeur er det utsikt over hele Paris.

Som dere kan se på bildene så var det ekstremt mange mennesker her. Lørdag kveld, og folk bare satt å så ut til å nyte utsikten og slappet av. De tok rett og slett livet helt med ro. Så det var ikke så lett å få tatt noe bra bilder der siden det var folk over alt. Tok oss dessverre ikke tid til å stå i kø for å gå inn i kirken, det får bli en annen gang, kanskje allerede neste år?!?

Vi tenkte egentlig vi skulle gå ned til Mulin Rough, men siden det var bratt og humpete, og gps´en viste nesten 20 min å gå, så var vi så heldige å fant dette søte toget. Det kjørte tydeligvis akkurat strekningen vi skulle gå, nemlig herifra og ned til Mulin Rough og opp igjen. Jeg spurte mannen hvor mye det kostet og det kostet bare 4 € for voksen og 3 € for barn, helt topp, så vi hoppet om bord. Hørte seinere at han sa 6 € til de andre som spurte, så vi fikk nok "special price" :-)

Vi trodde jo at det skulle gå raskeste vei ned, men neida, dette var en seightseeing buss, så den kjørte store omveier samt at det var en stemme som fortalte litt historie. Egentlig helt greit, for da fikk vi se mye annet som vi ikke hadde sett før og hørt litt mer om stedet.

Og når sex shoppene begynte å dukke opp, ja da skjønte vi at vi nærmet oss...

Og så var vi fremme, siden vi hadde med Ovidia var det ikke snakk om å se noe show, men bare ta noen bilder på utsiden.

Moulin Rouge (fransk uttale:[mu.lɛ̃ ʁuʒ], fransk for "Red Mill") er en cabaret i Paris.

Det opprinnelige huset, som brant ned i 1915, ble co-grunnlagt i 1889 av Charles Zidler og Joseph Oller, som også eide Paris Olympia. Nær Montmartre i Paris distriktet Pigalle på Boulevard de Clichy i 18nde arrondissement, er det merket med røde vindmøllen på taket. Den nærmeste tunnelbanestasjonen er Blanche.

Moulin Rouge er best kjent som åndelig fødestedet til den moderne formen kan-kan dansen. Opprinnelig introdusert som en forførende dans av kurtisaner som opererte fra webområdet, kan-kan dansen revue utviklet seg til en form for underholdning for seg selv og førte til innføringen av kabareter i Europa. I dag er Moulin Rouge en turistattraksjon, tilbyr musikalske dans underholdning for besøkende fra hele verden. Klubbens innredning inneholder fremdeles mye av romantikken av fin de siècle Frankrike.

Siden Paris er full av enveis kjørte gater så falt valget på å gå ned til Hard Rock Cafe som vi skulle spise på før vi reiste til hotellet. Gps´en sa 1 km å gå, noe som ville ta kortere tid enn å ta taxi som måtte kjøre over 3 km om vi skulle ta den. Så da fikk vi litt trim også! Men vi måtte legge inn et is-stopp på veien.

Lørdag og Hard Rock Cafe er tydeligvis ikke en god kombo.... Inne ville de ha at det var 40 minutter ventetid for å få bord, og klokken var allerede åtte på kvelden noe som passet oss dårlig. Heldigvis kunne vi få bord ute med en gang om vi ønsket det. Så da ble det middag på gaten i Paris, ikke den cafeen vi hadde ønsket oss på dagtid og bare sitte å nyte livet, men men... Funket dette også, for vi ville så gjerne ha denne maten.

En drikke med glass til samlingen er også obligatorisk. Denne gangen ble det denne typen glass, siden jeg har både Hurricane og shotglasset fra Paris allerede. Og ja, spiste her i 2009!

Og som alltid når jeg er på Hard Rock Cafe og skal spise middag, så ble det Famous Fajitas. Og den smakte like godt som alltid og vi fikk mye mat og kose oss med. Bestilte taxi fra hotellet til 2130 og den dukket opp i tide. Godt med den type service egentlig.

Vel hjemme på hotellet var det bare å komme seg raskt i seng, siden klokken hadde blitt nesten 23 og vi skulle opp tidlig i morgen også. Da er planen først en tur på Sea Life siden Ovidia koset seg sånn i akvariumet vi var på i fjor i sentrum. Dette ligger ikke så langt unna hotellet vårt heldigvis, og så litt titting i butikker der, føre vi skulle ta resten av dagen i Disneyland igjen.

God natt...

Blir aldri for gammel for Disneyland :-)

Ny dag, og etter at Ovidia hadde vekket meg som avtalt var det å få på seg noe klær og gå ned for å spise litt frokost, som by the way er inkludert. Vi fikk sånne frokostlapper som skulle leveres når vi kom til frokostsalen hver morgen.

Jeg er ikke særlig glad i å spise frokost rett etter jeg har stått opp, så det er ikke så mye jeg klarer å få i meg. Men ett rundstykke og masse frukt går heldigvis ned. Det er en stor sal med mat man kan gå å plukke, og enkelte mennesker hamstrer og tar til seg mye mer enn de klarer å spise opp. Hvorfor ikke bare ta litt først og gå en gang til enn å sløse så mye med maten?!?

Mange som tydeligvis laget seg matpakker for å ta med seg, i tillegg fylte de opp tomme flasker med juice og annen drikke, selv om at det stod at det ikke var lov. Og mange bord stod igjen fulle av mat etter at de hadde gått. Ikke bra synes jeg. Jeg går heller to ganger om jeg er mer sulten etter det jeg tok til meg første runde. Jeg prøver også kun å ta til meg det jeg faktisk orker å spise.

Så etter frokost fikk Ovidia leke litt i lekeland, før vi gikk oppom rommet for å pusse tenner og hente det vi trengte, så gikk vi ned i resepsjonen og kjøpte billetter til Disneyland. I fjor hadde de kjøp 2 dager, få 3, men det hadde de ikke i år. Så vi endte opp med å kjøpe 2 dager med 2 parker, da kan man velge hvilke 2 dager man ønsker i løpet av 1 uke. Og vi tenkte at fredag og søndag ville bli perfekt for oss. Det er ganske dyrt for billetter til Disneyland, en voksen for 2 dager koster 150 €, altså nesten 1500 norske kroner for 2 dager. Men når man reiser på en sånn tur, så har man jo satt av litt penger, for både Paris og Disneyland er dyrt.

Hotellet har gratis shuttlebus til Disneyland/togstasjonen, som går ca hvert 15 minutt. Tidligere gikk den direkte mellom hotellet og Disneyland, men nå er det flere hotellet som samarbeider, slik at det blir ett par ekstra stopp. Men heldigvis så ligger de rett ved siden av hverandre, slik at det ikke tar så mye ekstra tid. Og bussen går fra tidlig morgen til seint på kvelden :-)

I Disneyland får hele familien oppleve karuseller, festlige opptog, spektakulære show og storslagne parader. 

Disneyland Paris (tidligere kjent som Eurodisney) er en fornøyelsespark i Marne-la-Vallée ca. 30 km øst for Paris med figurer, miljøer og temaer hentet fra Walt Disneys underholdningsproduksjoner. Den er bygget etter modell fra Magic Kingdom i Disneyworld i Florida, og det opprinnelige Disneyland i California. Disneyland Paris består av to parker: Disneyland Park (gjerne kalt Disneyland Paris) og Walt Disney Studios. Disneyland Resort Paris var den andre Disney-parken som åpnet utenfor USA (etter Tokyo Disney Resort).

Overalt solgte de mikke og minnie ører som man kunne bruke, og jeg tipper nesten halvparten av alle som gikk i parken hadde ører av en eller annen farge. Sikkert et veldig koselig minne og spesielt for barna er dette veldig stas. Jeg kjøpte ikke noen i år, men tipper det ikke er siste gangen hit, så kanskje neste gang ;-)

Disneyland Park åpnet under navnet Euro Disneyland den 12. april 1992. Dette er «hovedparken» i Disneyland Paris. «Magic Kingdom Paris» er satt sammen av fem forskjellige «verdener»: Main Street, U.S.A.,  Adventureland, Frontierland, Fantasyland og Discoveryland. I midten av «Magic Kingdom Paris» ligger «Torneroseslottet», bygget med utgangspunkt i «Cinderella Castle» i Florida, men på grunn av fransk byggeskikk og krav om sikkerhet, ble ikke slottet i Paris bygget som en kulisse, men i ekte mur. Hver av delene har ett tema. Adventureland har f.eks. eventyrfilmer som tema.

Ovidia er bare 3,5 år, så det er litt begrenset med ting hun tør å ta enda, men denne labyrinten turte hun å ta, selv om den var litt skummel på slutten den også. Men vi endte opp i et lite hus og fikk god utsikt over deler av parken. Dette fra fantasyland.

Jeg husket fra den gangen Linda og jeg var her at denne karusellen som heter It´s a small world er veldig fin for små barn. Dessverre var den i ustand i fjor, men i år så var den åpen og heldigvis ikke så lang ventetid. Så da ble. det en tur i den.

Og Ovidia storkoset seg, med alle de fine dukkene som sang og danset og mange fine farger. Båtene gikk også veldig rolig fremover, så det var ikke skummelt i det hele tatt.

Etter karusellen så skulle vi bare kjøpe litt slush der vi kjøpte det i fjor, og brått så fant vi langbein som man kunne ta bilde meg. Heller ikke her var det lang kø, så da ble det en tur innom han før vi gikk for å kjøpe drikke. Jeg vet ikke om vi ikke vet hvor vi skal lete eller om det faktisk ikke står noe sted, men det er ikke lett å vite hvor man skal finne disse figurene og ta bilde med. I tillegg så kan det være veldig lang kø for å ta bilde med de, noe som kan bli en utfordring med små barn. Så hvis jeg skal hit en annen gang så får vi gjøre litt research, slik at vi kanskje slipper å stå så lange i kø, samt finner alle figurene.

Ikke like varmt i år som i fjor heldigvis, men fortsatt like godt med litt slush :-)

I fjor var det over 60 minutter for å treffe Mikke, i år stod det 30 minutter, så da ble det en tur innom han også. Her var det innendørs og det virket som det var flere forskjellige rom, slik at de klarte å ta unna flere mennesker samtidig. Og gjett om Ovidia synes det var stas å treffe han. I fjor traff vi jo på Minnie, så det å få treffe Mikke og få en klem av han var hun veldig stolt over.

Litt lunsj må man jo også ha og siden parken er delt inn i forskjellige temaer er også maten litt forskjellig utifra hvor man er. Vi var ikke superfornøyd med maten vi spiste i fjor, så i år ville vi teste ut maten i en annen del. Vi endte med å kjøpe en kebab og pommes frittes, fikk også med is i menyen. Den smakte bedre enn maten i fjor heldigvis :-) Og ikke var det så mye mennesker der, så det var ikke noe problem å finne bord, noe som var helt perfekt. Det er sikkert mange mennesker som spiser på de stedene som ligger mest sentralt, mens denne ligger litt i utkanten.

Hver dag er det parade kl. 1730, og folk er helt gærne. De setter seg langs veien over 40 minutter før selve paraden for å få god plass. Så når vi kom hele 20 minutter før så var det vanskelig å finne en god plass til å se. Og det var ikke snakk om at voksene slapp barna frem så de kunne se, nei de voksene skulle stå på første rad og de med barn fikk heller bare prøve å løfte de opp så godt de kunne.

Paraden var ikke like fin i år som i fjor, den virket litt kortete, men mye mulig det bare føltes sånn ut. Jeg fikk nok tatt en del bilder alikevel, selv om jeg syntes det manglet en del kjente figurer i showet.

En liten tur innom parken ved siden av også måtte vi jo, den heter Walt Disney Studios. Walt Disney Studios Park åpnet 16. mars 2002, og er bygget etter modell av Disney's Hollywood Studios. 

Dette er en av «Disneyland Paris» tilleggsparker. Parken har tema fra filmens verden, og tar for seg hvordan filmer lages og produseres. Parken har attraksjoner som «Moteurs... Action! Stunt Show Spectacular» og «Twilight Zone Tower of Terror», «Armageddon» og «Rock 'n' Roller Coaster Avec Aerosmith».

Ikke så mye karuseller so Ovidia turte å ta men vi tenkte denne studio touren ikke var så skummel siden vi tross alt var i Dinsey land, men så feil kunne vi ta.

Vi fikk se hvordan de laget en eksplosjon med påfølgende slukking med vann og det synes ikke Ovidia var noe stas. Hun snakket om den brannen resten av dagen...

Etter en lang dag i parkene så gikk vi ut  og inn i Disney Village, en liten "by" på utsiden som man ikke behøver billetter til, men her har de restauranter og butikker, til og med en imax kino. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å spise middagen eller kveldsmaten her, for klokken var jo over åtte på kvelden allerede. Selv om man ikke kunne merke det på himmelen, for den var fortsatt like blå og lys som den hadde vært hele dagen.

Og etter en liten tur innom noen av butikkene for litt shopping, så ville Ovidia spise hos dyrene som hun husket fra i fjor.  Så da gikk turen til Rainforest Cafe. Noe ventetid på å få bord var det, men stod vel toppen 15 minutter i kø.

Rainforest Cafe er designet som en eksotisk jungel som gjenskaper severdighetene og lydene av Amazonas regnskog. Denne spektakulære middagsopplevelsen gjør det mulig for gjester å nyte god mat og drikke, mens de unike jungelenes omgivelser blir levendegjort ved hjelp av fantastiske spesial effekter og livlig animatronikk. Rundt deg er det tropiske dusjer, fosser og periodiske tordenvær.

Og sjekk ut de store porsjonene man får der, jeg klarte ikke å spise opp alt iallfall. Men veldig god mat og de har så mye variert at det er noe for enhver smak. Barna får egen barnemeny som de kan tegne og løse rebuser på. Slik at ikke ventetiden fra en har bestilt til maten kommer blir så lang.

Og innimellom så blir lyset dempet og tordenværet kommer og dyrene blir vekket til live. Litt skummelt første gangen det skjer for mange av de små, men etterhvert så blir det bare stas.

Og klokken ble brått 22 innen vi var ute igjen og det var på tiden å komme seg tilbake til hotellet. Litt mørkere ute begynte det jo å bli også og i morgen venter en ny og spennende dag. Da skal vi reise en tur inn til Paris sentrum, og forhåpentligvis se både Eiffeltårnet som vi så i fjor og alle tidligere år, samt kanskje se noe nytt eller noe jeg ikke har sett på lenge...